Chapter 7: Forstøtt av sine egne

#content-1

Presset fra mediene eskalerte raskt. Det var ikke bare nettaviser og sosiale medier lenger. Store riksdekkende nyhetskanaler kom til bygda. De stilte opp ved Svarttjern, intervjuet lokale og fulgte med på politiets undersøkelser.

Så kom slaget jeg hadde ventet på. Jeg satt i stuen min, alene, og så på NRKs direktesending fra bygda vår. Reporteren sto foran Jon Arnes gård, og fortalte om den bisarre historien om Svarttjern og den påståtte pakten.

Og så kom Toril.

Hun sto der, kledd i en dempet jakke, med Bjørn stående like bak henne, som en stum, solid støtte. Øynene hennes var blanke, leppene presset sammen. Jeg kjente den velkjente lukten av frykt og skam, selv gjennom TV-skjermen.

“Vi er her i dag for å snakke om min søster, Astrid Lind,” sa Toril, stemmen hennes var sår, men klar. “Vi forstår at mange er forvirret og opprørte over de siste dagenes hendelser.”

Jeg holdt pusten. Hva ville hun si?

“Astrid har lidd et ubeskrivelig tap,” fortsatte hun, med en tåre som rant nedover kinnet. “Tapet av Aksel har vært forferdelig. Vi har alle prøvd å støtte henne. Men dessverre har sorgen tatt en veldig alvorlig vending.”

Bjørn nikket alvorlig i bakgrunnen.

“Vi har observert at Astrid har blitt stadig mer ubalansert og paranoid,” sa Toril. “Disse historiene om overnaturlige pakter og konspirasjoner er, dessverre, et uttrykk for hennes dype, ubearbeidede traumer. Hun er en alvorlig syk kvinne som trenger hjelp, ikke oppmerksomhet.”

Jeg sank tilbake i sofaen. En iskald bøtte med vann ble tømt over meg. Hun hadde offentliggjort det. Hun hadde erklært meg for gal på nasjonalt TV.

Dagen etter ble stillheten i bygda min øredøvende. Folk unngikk blikket mitt på gata. Dører som før hadde vært åpne, forble nå lukket. Da jeg prøvde å handle i nærbutikken, vekslet ekspeditøren knapt et ord med meg.

Min egen mor ringte meg ikke tilbake. Heller ikke gamle venner. Jeg var blitt en paria, utstøtt fra mitt eget samfunn, fra min egen familie.

De trodde Toril. De trodde bygdas respekterte nabo, Jon Arne. De trodde alt annet enn sannheten jeg prøvde å fortelle.

You May Also Like

More From Author

+ There are no comments

Add yours