Chapter 4: Talismanen i dypet

Den natten lå tåken tung over Svarttjern, en tykk, grå ull som dempet alle lyder og gjorde verden til et sløret maleri. Jeg måtte dit. Jeg måtte finne kilden til visket.

Jeg kledde meg i mørke klær, tok med lommelykt og en liten fiskestang med en krok som kunne brukes til å fiske opp ting. Hjertet mitt banket hardt i brystet, men det var en kald, målrettet puls.

Jeg snek meg gjennom Jon Arnes hage, gresset vått og kaldt under skoene mine. Gårdshuset var mørkt. Ikke en eneste lysstripe viste seg i vinduene.

Båthuset hans lå der, en mørk silhuett ved tjernets kant. Lukten av fuktig treverk og myrjord var sterk. Vannet klukket rolig mot bryggekanten, nesten uskyldig.

Jeg fisket fram mobilen min, startet lydopptakeren og skrudde på frekvensanalysatoren Einar hadde anbefalt meg. Den viste et svakt utslag på akkurat den lave frekvensen han hadde identifisert. Den var her.

Jeg krøp ned på kne og lyste under den gamle brygga. Det var glatt og fullt av tang og sjøgress. Jeg så ingen ting først. Bare vann, gjørme og de råtnende stolpene.

Men så, i det flakkende lyset fra lommelykten min, skimtet jeg noe ureglementert. En mørk, formet gjenstand klemt fast mellom to planker, like under vannoverflaten.

Jeg måtte strekke meg langt. Det var såvidt jeg nådde det. Fingeren min traff noe hardt og glatt. Jeg brukte fiskestangen. Første forsøk feilet. Andre forsøk fikk tak. Sakte, forsiktig, dro jeg den opp.

Det var en eldgammel, utskåret tre-talisman, kledd i slimete sjøgress og innsvøpt i en merkelig lukt av mose og noe ubestemmelig metallisk. Den var kald, men da jeg holdt den i hånden, følte jeg en svak, jevn vibrasjon.

Den vibrerte. Akkurat som den lave frekvensen i vannet. Den samme frekvensen som hadde lokket Aksel.

Jeg holdt talismanen opp mot ansiktet mitt. Den var grovt utskåret, men med detaljer som lignet på en sammensurium av fiskeskjell, mose og mørke øyne. Fra dens overflate strømmet den uhyggelige, uimotståelige visken som bare de overnaturlige frekvensene kunne fremkalle.

En lyd av knirkende grus bak meg. Jeg stivnet. Jeg var ikke alene.